Norges og verdens største humanistorganisasjon har blitt enda større
Human-Etisk Forbund har passert 100 000 medlemmer og er (fortsatt) verdens største livssynshumanistiske organisasjon.
Av Kai Erik Westergaard
Tom Hedalen, styreleder i HEF
Human-Etisk Forbund ble stiftet i 1956. Det var nok ikke mange som da forutså hvor stor denne organisasjonen skulle komme til å bli. Det er da heller ikke så rart, gitt at tilsvarende organisasjoner i andre land er av en langt mer beskjeden størrelse. Når det gjelder organisert livssynshumanisme er Norge en slags stormakt.
− I Norge har Human-Etisk Forbund en sterk posisjon i samfunnet både som seremonileverandør og interesseorganisasjon, og at vi fortsatt har en sterk medlemsvekst i en tid hvor de fleste organisasjoner registrerer medlemsfrafall, viser at vi er relevante, sier styreleder Tom Hedalen i HEFs sentralstyre til Religioner.no
Hvordan skal begivenheten markeres?
− At vi har passert 100 000 medlemmer skal markeres på vårt digitale landsstyremøte i helgen 20-22 november. Samtidig håper jeg lokal- og regionslagene finner tid og sted til en god markering av denne milepælen.
Arbeidet med å få på plass et alternativ til kristen konfirmasjon var viktig i den livssynshumanistiske bevegelsen på 50-tallet og pågikk alt før stiftelsen av Human-Etisk Forbund i 1956. Siden har HEF utviklet seg og fremstår ikke kun som en seremonileverandør eller livssynspolitisk aktør, men som et helhetlig livssyn. De er blant annet medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) hvor de samarbeider med fjorten andre tros- og livssynsorganisasjoner. Det er uvanlig, men skal man dømme ut i fra tallene kan det synes å være en suksessoppskrift. I dag er HEF verdens desidert største livssynshumanistiske organisasjon. Ikke bare i relative-, men også i absolutte tall.
Ikke lenger opprørere
HEFs livssynsrådgiver, Didrik Søderlind, er også glad for å passere et sekssifret antall medlemmer.
Didrik Søderlind. Eget foto.
− Det er veldig hyggelig å tenke på at lille Norge har verdens største humanistorganisasjon, både i rene tall og i andel av befolkningen. Det tror jeg tyder på at vi har gjort noe riktig, og at det vi står for har gjenklang hos nordmenn flest, sier Søderlind.
− Egentlig burde ikke antall medlemmer ha så mye å si, men siden man i livssynsdebatten dessverre ofte støter på nettopp størrelse som argument er det lettere for oss å gjøre jobben vår jo flere vi har i ryggen, fastslår livssynsrådgiveren.
− Samtidig er det å nå et sekssifret antall medlemmer en gyllen anledning til å tenke over at vi ikke lenger er en opprørsk bevegelse, men for lengst har blitt en del av den norske hovedstrømmen. Det er både et privilegium og en utfordring i det at vi nå må sørge for at vi ikke gjentar de feilene visse andre livssynssamfunn gjorde da de hadde definisjonsmakt.